onsdag 30. november 2011

Klein reaksjon på legning

Når jeg skriver om å være skeiv, er jeg gjerne litt eplekjekk. Jeg verken skammer meg, eller er inni noe skap. Spør noen direkte, kan jeg fortelle. Kommer det naturlig opp, kan jeg si det. Men jeg tar det ikke opp frivillig, for jeg føler ikke noe behov for det. At jeg ikke skjuler det, betyr ikke at jeg trenger fortelle det til alle og enhver. Jeg har IKKE noe problem med at noen forteller det til «alle og enhver» dersom de ønsker å gjøre det.  
Problemet er at folk nærmest forventer at dersom man er skeiv,
så skal man si det (helst presentere navn, alder og legning når man hilser på noen),
"snakke ut" om det, svare på dumme (yeah, I said it) spørsmål.
Javisst er det noen skeive som «sliter» med at de er det, som kanskje synes det er vanskelig å fortelle det, som gjerne vil snakke om det. Men det er faktisk ikke ALLE som har det sånn.

Jeg bruker forøvrig konsekvent ordet skeiv, fordi (jævla) homo og (traktor)lesbe ofte brukes som skjellsord, mens skeiv er et ubelastet ord.

Også alle disse «standard» spørsmålene da.
  • Hvor gammel var du da du fant ut at du var skeiv?
  • Når kom du ut av skapet?
  • Hva sa foreldrene dine da du fortalte det?
  • Hva sa familien din første gang du kom hjem med en kjæreste av samme kjønn?
  • Vil du adoptere, eller ha egne barn?
Joda, jeg kan godt svare jeg, også kan jo du svare på de samme spørsmålene etterpå. Fair and square det, vel...
  • Hvor gammel var DU da du fant ut at du var hetero?
  • Hva sa DINE foreldre da du fortalte dem det?
  • Hva sa DIN familie første gang du kom hjem med en kjæreste av motsatt kjønn?
  • Vil DU adoptere, eller få egne barn?

Mange forteller dessuten om venninner/kompiser/slektninger/klassekamerater/ect som er skeiv, og om hvor sinnsykt greie folk de er, altså, skikkelig bra mennesker, liksom. Som for liksom å forsikre meg om at det er helt grei for de at jeg er skeiv. Som for å gi med deres velsignelse.

Men det er jo virkelig oppriktig godt ment, det er jeg helt klar over, så jeg kan liksom ikke si noe på det heller. Jeg bare synes det blir så... kleint. Tilgjort. Unaturlig.

Sånn på tampen, er utrolig bra video; «When Did You Choose to Be Straight?». En reporter spør randomme folk på gata: Do you think people are born gay or choose to be gay?


søndag 13. november 2011

Pappa - min helt!

Det er en klisje, men jo, jeg har faktisk verden beste pappa! Han stiller alltid opp og gjør alt for meg, og sånn har det alltid vært. Trenger jeg noe så setter han, om nødvendig, himmel og jord i bevegelse for at jeg skal få det. Han støtter meg alltid, selv om han nødvendigvis ikke er enig med meg. Skal jeg bort, er han alltid sjåfør. Feks, en gang ringte jeg han og spurte om han skulle til «byen» en formiddag, noe han ikke skulle, men han sa han kunne kjøre meg. Jeg sa neida, nei takk, han trengte ikke det. Men fem minutt etterpå ringte han igjen og spurte om jeg var helt sikker på at han ikke skulle kjøre meg, han kunne godt gjør det altså!

Når jeg drar hjem for å spise middag, så kan jeg bare «bestille» hva slags vegetarmat jeg vil ha, og kokken pappa disker opp med alt fra vegetarlasagne til kikerteburgere. Han er kokk, og lærer på restaurantfag på den lokale videregående. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger elever eller tidligere elever av han har kommet bort til meg, ofte på fylla (av en eller annen grunn), og sagt «er ikke du datra til W.? Duh, han W., han er en jævli bra fyr! Ordentlig flott fyr altså!».

Jeg har alltid sett så opp til pappa. Da jeg var rundt tre år falt jeg ned trappa fordi jeg gikk med hendene i lommene, akkurat som pappa (etter det sluttet pappa å gå med hendene i lomma. Jeg har enda arr under haka). Jeg ville være som han, gjøre som han! Gjennom nesten alle barnehage- og barneskoleårene, spiste jeg og pappa frokost sammen, på kjøkkenet. Ikke ved kjøkkenbordet, men med «skjærefjølskuffa» trukket ut som et lite bord. Veldig gode minner! I dag er noe av det koseligste jeg vet å dra hjem og spise kveldsmat, gjerne grøt, med pappa, mens vi spiller kortspill. Mamma spiller aldri med oss, så det er liksom min og pappa sin greie.

Vi har samme type humor, og har mye til felles. Et år fikk jeg et hockey-bordspill i julegave fra han, et annet år fikk han bilbane i bursdagsgave fra meg, og vi har hatt mye gøy med de. I år fikk han en fjernstyrt bil i bursdagsgave, og i dag fikk han et fjernstyrt helikopter, noe vi begge synes er kjempegøy å holde på med. Pappa har lært meg å sykle, å gå på ski, å kjøre bil.

Er så glad i pappaen min!


Et av mine favorittbilder! Sommeren 2008, vi er på fisketur.
Pappa stakkars har virus på balansenerven, så må
jeg holde han fast i jakken så han ikke mister balansen
og faller i vannet når han kaster. Haha.... 

Jeg og pappa (og Roxy) har lunsjpause å tur, nå i sommer.

onsdag 9. november 2011

Soyakua

La meg fortelle om mitt favoritt«dyr»; nemlig soyakua. I likhet med andre dyr, får man også fra soyakua ting som burgere, nugets, «kjøtt»boller, «kjøtt»kaker, forskjellige pølser, «kjøtt»deig, bacon («facon»), i tillegg til ost, melk, yoghurt, fløte, is, sjokolade, ect.

Mange mener de ikke liker soyating, de har nemlig smakt soya et-eller-annet* (EN ting) og det smakte høgg! Skjerpings... Verdens dårligste unskyldning. Det er som å smake på druer/brokoli/øl og så konstantere at du ikke liker frukt/grønnsaker/alkohol. Du liker ikke ALLE kjøttprodukter, gjør du vel?

Tror de fleste hadde sett rødt dersom jeg skulle vært mot enkelte kjøttetere, slik enkelte kjøttetere er mot meg. Blant annet var det en på jobben i dyreparken som synes det var sååå teit at jeg spiste vegetar, og sa rett ut til meg «jeg skal si Æsj så kjedelig!, hver gang jeg ser at du spiser noe vegetar». Vært mot andre som du vil andre skal være mot deg osv... TENK om jeg skulle begynne si «ÆSJ SÅ BARBARISK» når jeg så noen som spiste kjøtt?

Vegetarmat er utrolig godt! Jeg vil (naturlig nok) anbefale det på det varmeste, både av etiske og miljømessige grunner. En eller annen smarting har startet en internasjonal kampanje som heter Meatfree Monday, eller Kjøttfri Mandag, om du vil.

FNs klimapanel har beregnet at en person som går over til å spise en vegetarrett i uka, reduserer sine CO2-utslipp med 170 kilo i året. Hvis alle nordmenn gjør dette, tilsvarer det utslippene til 360.000 biler!

HER finner du hovedsiden, og HER finner du den norske siden. Du finner også mange gode oppskrifter, dersom du trenger tips til et fullverdig, deilig vegetarmåltid. Flere herlige (veganske) oppskrifter finner du på DENNE siden. Ta en titt og la deg inspirere!

søndag 6. november 2011

...ren, naturlig mat!

Jeg skrev for noen uker siden litt om et veldig bra og inspirerende foredrag om mat/kosthold jeg var på. Foredragsholder var overlege Berit Nordstrand (hjemmesiden), og temaet var «Optimal livsnytelse og minimal helserisiko med ren, naturlig mat». Jeg noterte så blekket sprutet underveis, og vil gjerne dele litt av det. Bottom line var at vi trenger proteiner, fett OG karbohydrater, men av de rette typene.

Når jeg skiver "vi", er det altså Ola og Kari Nordmann.

Maten vår
Vi er veldig opptatt av merkeklær, fine biler, ny teknologi, dyre ferier, men maten vi putter i oss, selve drivstoffet til kroppen vår, til livet vårt, vil vi helst ha så billig som mulig (samtidig bruker vi faktisk 20% av matbudsjettet vårt på godteri og brus). Vi lar oss lokke av tilbud på billig mat. Dessverre er (som oftest) ikke den billige maten (eller «gratis mat», som Berit kalte det), bra mat. Kjøttdeig til 19 kroner, nudler til 10 kroner, fiskepinner til 1 krone stykket gir oss ikke den næringen kroppen vår trenger. Vi trenger heller ikke mat fulle av tilsetningsstoffer, feks brød i plast, juice, tacolefser, ferdigsupper osv, som har holdbarhet i to år. Det beste er å (i utgangspunktet) kun handle varer fra fryse-, kjøle- og ferskvaredisken. Det er fryktelig unaturlig å kjøpe en pakke «ihjelkokt» juice som kan stå varmt og er holdbar til 2013, i stedenfor en pakke kaldpressa juice i kjøledisken.

Fett
Ca 60% av hjernen består av fett, og trenger sunt fett for å holde seg frisk. For lite næring til hjernen (dvs for lite sunt fett og for mye raske karbohydrater) gir oss dårlig psykisk helse og gjør oss ukonsentrerte. Rett fett er altså fryktelig viktig, men vi får i oss for mye mettet (feil) fett gjennom feks kjøttdeig, mens vi er livredde for det sunne fettet vi faktisk trenger, feks det fra melkeprodukter. Vi drikker ekstra lett melk og spiser mager ost. Hjernecellene får ikke mye næring ut av lettost med 8 % fett! Det er også «tull» å spise plantemargarin i stede for meierismør.

Karbohydrater
Karbohydratene vi trenger, de såkalte «trege» karbohydratene, får vi fra feks grovt mel. Kun 17% av matmelet vi bruker i dag, er grovt mel. Vi spiser hvit ris, som ikke inneholder noen nyttige næringsstoffer, det er som å spise sukkerkorn. Skal man spise ris, burde det være byggris, som inneholder svært mye av det kroppen trenger, i tillegg til at den gir energi.

Grønnsaker og helse
«Før i tiden» ble man syk plutselig, fikk fort høy feber, og ble like fort frisk igjen. I dag er vi gjerne syke lenge, og føler oss slapp og i dårlig form i lang tid etterpå, noe som tyder på et generelt dårligere immunforsvar. Berit snakket også om kroppens forsvar mot kreftceller, og sammenlignet det med en Pacman. Pacman tikker rundt og spiser kreftcellene i kroppen, og får energien sin fra grønnsakene vi spiser. Vi har også en Pacman i hodet, som spiser våre døde hjerneceller og gjør plass til nye. Også den i hodet trenger grønnsaker for å få energi. Men disse Pacmennene får ikke den energien de trenger. Det er nemlig kun 5% av ungene og 17% av voksne som får i seg nok frukt og grønt. Grønnsakene vi kjøper i butikken, har forøvrig mye mindre næring/vitaminer/mineraler enn de hadde «før i tiden», fordi jorda de gror i er så brukt og manipulert. Det kan være snakk om opptil 80% reduksjon. Dette gjelder da kun butikkgrønnsaker, og ikke økologiske grønnsaker, som er mye bedre, men som vi ikke er så flinke til å kjøpe fordi de gjerne koster mer.

Lettprodukter
Vi lar oss friste av illusjonen om at lettprodukter er så sunt, og kjøper produkter med syntetisk søtstoff, som feks sukkerfrie pastiller og lettbrus. Syntetisk søtstoff er mellom 30 og 600 ganger søtere enn sukker, og kroppen klarer ikke skille på syntetisk og ekte søtstoff. Dermed går sukkertoleransen vår går til himmels og sukkersuget blir enormt. Man må ha mer og mer syntetisk søtstoff for å tilfredsstille det nye søtsuget. Dette gjelder også «naturlige» sukkererstatninger som feks sukrin.

Ferdigmat
Det trenger ikke ta ekstra tid å lage mat fra bunnen av, det er en vanesak. «Tidsklemma» er et begrep fra ferdigmat-kjedene, som skal få oss til å tro at ferdigmat skal gjøre livene våre så mye bedre og lettere. Ferdigmat inneholder syntetiske fettstoffer og palmeolje (som ikke inneholder omega3, noe av det viktigste fettet vi trenger), raffinert stivelse/sukker, lite antioksidanter, høyt saltinnhold og syntetiske vitaminer. Dette fører til feilernæring, som kan vise seg som feks svekket immunforsvar, dårlig hukommelse, konsentrasjonsproblemer, depresjon, energiløshet, uro, søvnforstyrrelse, eksem, asma, ol). Vi skal kun ta 1.5 gram salt om dagen, men får i oss 10 gram. Problemet er ikke det saltet vi strør på maten under matlaging eller når vi spiser, for 75% av saltet vi spiser får vi faktisk fra ferdigmat. Spiser man feks en fjerdedel av en frossenpizza får vi i oss ca 15 gram salt, dvs salt nok 10 dager.

Andre "fun-facts"
-Mye mat inneholder «matsminke», som gjør noe med smak, lukt, utseende, det vil si det tilsettes ting kun for å gjøre det mer tiltalende. At det smaker tomat/brokoli/vanilje osv betyr ikke at det faktisk inneholder det, men at det er syntetiske tilsetninger.
-Oste-topping vi kjøper i butikken, inneholder ofte nesten ikke ost. Du har kanskje sett at det heter «Revet» eller «Pizza-topping»? Det er fordi det ikke er ost, og de har heller ikke lov å kalle det ost.
-I følge WHO lider en av fire av psykiske lidelser. I Norge er tallet en av tre (typiske mangler i kostholdet til psykisk syke; omega-3 (finnes ikke i ferdigmat), tryptofan, tyrasin, magnesium, b-vitamin/folinsyre.)